Vårt første møte med Tallinn

Etter en begivenhetsløs reise som starta klokka 03.35 (!) kunne vi endelig sette nøkkelen i hotellromsdøra på Hotel Schössle. Det vil si at hotellportneren gjorde det. På dette hotellet overlater de ingenting til tilfeldighetene, men så har de også tatt hånd om gjester som Duran Duran, Sting og Robert Palnt pluss en rekke statsledere og kongelige. De norske gjestene vi fant på skrytetavla var Thorbjørn Jagland og generalmajor Sverre Diesen, så da er det ikke rart at to forskremte kvæfjerdinger ikke kan overlates til seg selv på vei inn i hotellets indre gemakker. Dette var synet som møtte oss etter at portneren hadde båret koffertene våre opp trappene. Huset som huser hotellet er for gammelt til at de får lov til å bygge heis, så da stiller hotellet med rå muskelkraft i stedet.

Rommet er forholdsvis stort med et bad i grei størrelse. Godt utstyrt er det også. Hotellet har også egen spaavdeling, og spamenyen som vi fant på badet, byr på ulike behandlinger. Vi får se om jeg sprekker på en behandling, eller om det holder å forsyne seg av disse godsakene.

Tviler på at jeg kommer til å skrive brev, men kanskje et kort? I tillegg til denne blokka, bød hotellet på både pent skrivepapir og flotte postkort.

Etter ankomst dro vi til Rådhusplassen og fant oss en uterestaurant hvor vi bestilte estisk tradisjonsmat, om vi skal tro menyen. Svinekjøtt, urtestekte poteter, sennepssaus og sauerkraut. Kjempegodt! Til maten drakk vi estisk øl, A.Le Coq, og til dessert ble det kaffe og Vana Tallinn, som er en Becherovkaliknende drikk som smakte overraskende godt.

Dette bildet er tatt fra Toompea, som er området der den gamle festningen lå. Vi har ennå ikke fått helt oversikt over bykjernen, selv om den er liten, men på dette utsiktspunktet fikk vi i hvert fall god utsikt over byen.

Om du snudde hodet 90 grader fra der det forrige bildet ble tatt, så du denne stakkars skapningen. Flere slike figurer er å se i bybildet. Så vidt jeg har skjønt, skal de markedsføre det du finner i butikken innenfor

Det finnes to veier som går i retning Toompea. Den korte vegen og den lange. Vi gikk den lange opp, og på vei ned den korte, som består av en rekke trapper, møtte vi dette synet. En trapp som går en annen vei (jeg vet i skrivende stund ikke hvilken vei). Synet var mer tropisk enn hva en høstdag i Tallinn skulle tilsi.

Jakten på et toalett førte oss inn på Brewery beer club. Når vi først var kommet innenfor dørene, kunne vi jo likesågodt smake på de lokale brygget. Jeg spurte han som serverte, om det var ett av bryggene de var spesielt stolt over. Dette spørsmålet hadde han tydeligvis aldri fått før. I hvert fall var det eneste han greide å si, var at vi kunne bestille hver vår, og så smake av hverandre.

Tom valgte det øverste og jeg valgte nr.2. Heldigvis stemte det overens med hva vi likte. Prisen var heller ikke avskrekkende. Jeg betalte ca 35 kroner for mitt brygg, mens Toms brygg kostet såvidt over 30 kroner.

Etter hvert ble det klart at vi ikke kunne holde ut resten av dagen uten en aldri så liten middagslur. Hotellet ble funnet og senga ble innsovet. Så gikk turen ned i hotellets kjeller. Der fant vi denne utrolig flotte loungen, og der ble dette blogginnlegget påbegynt. Vi har fått et første glimt av Estlands hovedstad. Det er ingen skremmende opplevelse.

Inga